Her kommer en liten titt paa livet som college-spiller i Fort Worth, Texas:

 

Den foerste tiden paa Texas Christian University (TCU) var ikke saa lett for meg. Jeg kjente ikke systemet paa skolen og coach hadde et ganske annet opplegg rundt treningen enn det jeg var vandt til. Det foerste semesteret var vel vaerst, siden alt kom saa bratt paa. Treningen besto av mye lagarbeid og team-driller, mens jeg foelte meg avhengig av individuelt arbeid. Kvalifiseringer til hver turnering, 8 timers lekselesing i uken i et rom med 30 andre utoevere og fysisk trening klokken halv 6 paa morgenen. Men jeg lever enda, og livet som student er likevel veldig deilig.

 

En vanlig tirsdag for meg ser omtrent slik ut:

05.15: God morgen (enten jeg vil eller ikke)

05.45: Fysisk trening: 1 time styrke/balanse/koordinasjon, 30 minutter kondisjon/utholdenhet/trappeloep

07.30: Frokost

08.00: Dusjen

08.45: Trening: Enten 9 hull kvalifisering til turnering eller naerspillstrening med coach (wedger fra 100 yards og ned samt chip/putt)

12.30: Lunsj og forberede til skole

14.00: Skole (Poetry)

15.30: Mental trening

16.30: Lekselesing

17.30: Middag

18.00: Skole (Group Discussion/Communication)

20.40: Kveldsmat

21.10: Lekselesing

22.15: Natta!

 

Som dere ser saa er dagene ganske fulle, men tirsdag/torsdag er de vaerste dagene for meg. Mandag/onsdag/fredag er bra dager med litt tid til en film eller venner, samt helgene (om coach ikke velger aa ha kvalifisering paa loerdag etter yogaen, da).

 

Som jeg nevnte over, saa er dagene ganske fulle. For meg er dette baade en fordel og en ulempe. Fordelen er at jeg ikke har noe saerlig doedtid, som hjelper meg med aa holde meg i gang og holde en god rytme paa dagene. Ulempen er at det blir lite tid til ting du har lyst til, enten det er aa trene mer (som du likevel kan gjoere i helgene eller komme tidligere og bli lengre til de organiserte treningene), vaere med venner eller aa sove litt lenger. Jeg har lagt hovedvekten min paa golfen, og det er grunnen til at jeg er her, noe min coach har full forstaaelse for og respekterer, saa jeg har kanskje 2 timer annen hver uke til sammen med venner, selv om jeg snakker med de paa telefon, Skype eller Facebook, og jeg presser kun inn den mengden lekselesing som er noedvendig for aa faa gode nok karakterer til at jeg kan spille neste semester og beholde stipendet. Som idrettsutoever paa college saa er du en veldig viktig brikke av universitetet, fordi pengesponsorer for universitetet og tidligere spillere vil vite at de har investert sine penger riktig. Under "charity"-turneringer spiller vi ofte med noen av de stoerste donorene, og det er derfor viktig aa gjoere et godt inntrykk med din golf og eventuelt ogsaa din akademiske utdannelse, som disse menneskene faktisk investerer i. Det er vel kanskje en trygghet aa vite at jeg klarte aa bli "Academic All-Conference", noe som betyr "outstanding academic achievement" som en student som legger mesteparten av tiden sin paa idretten.

 

Andre fordeler ved college er at du faar utrolige treningsmuligheter. Treningsanleggene er helt fantastiske, og helaarsgolf her i Texas er inget problem. Vi har over 10 golfbaner som vi spiller paa, deriblandt the Colonial (vertskapet til PGA Touren hvert aar), Shady Oaks (Ben Hogans hjemmebane), Mira Vista (krevende og kupert) og treningsanlegget "Leonard's Practice Facility" som bruker Nike (Tiger Woods spilte inn reklame der, og Trevor Immelman er stadig aa se. Angela Stanford (TCU og LPGA) trener ogsaa mye der) som utstyr og club fitting. Fairwayer klippet like kort som en vanlig norsk green og greener like raske som LPGA og Europa Touren, ulike typer gress saa du vender deg til aa bruke ulike slag rundt green og gress-range. Alt er tilrettelagt for deg, og du faar dyktige fysioterapauter som hjelper deg gratis og egen lege, fystrenere som vet hva de snakker om (vi har en som har studert golf, og som presser oss steinhardt. Til de som synes Holmenkollen er tung: Hos meg er det vaerre, og 3 ganger i uken!). Man faar en foelese av at man er militaeret noen ganger, men det gjoer ikke meg noe, for vi oensker disiplin og selvstendighet, samt toeffe hoder.

Ulemper er at man er langt hjemmefra, synes jeg. Jeg savner noen ganger mamma og pappa, og kan ikke vaere med paa morsomme ting de gjoer som konserter eller grillmiddager med venner og familie. Likevel er det verdt det, for du blir selvstendig og faar forberedt deg godt til touren der du er mye borte fra venner og slekt. Noen ganger faar du ikke gjoere det du oensker under treningen eller du ikke blir tatt ut til aa spille den neste turneringen, men det vender du deg fort til, og du skjoenner fort hva du maa gjoere for aa passe paa saa du kommer med neste gang.

 

Personlig har jeg utviklet mitt naerspill noe helt enormt. I fjor, da vi spilte i New Mexico synes jeg gresset var vanskelig aa slaa fra, det var tungt og seigt og jeg hadde bare to til tre ulike slag jeg brukte rundt greenen. Da vi kom dit i aar igjen var spillet noe helt annet: Jeg gikk for flere toeffe pinner, og om jeg misset saa var det en safe up-n-down. Flop-slag fra kort fairway og spin paa en nedtrykt ball i bermuda-rough er ikke lenger vanskelig, og baade coach og jeg ser hvor mye jeg har utviklet meg i loepet av et aar. Min coach hjalp meg med aa eksperimentere rundt greenene for at jeg skulle laere meg aa foele hvordan ballen skulle reagere slik jeg oensket, og uten noen teknikkforandringer foeler jeg meg rustet til aa moete forhold jeg foer var redd for: Steinharde fairwayer med superkorte fairwayer. Per i dag er min stoerste styrke ikke bare driveren, men ogsaa naerspillet.

 

Det er klart jeg savner visse deler ved Norge: Familien, treneren min (som jeg har god kontakt med selv om jeg er her borte, noe som er ekstremt viktig for aa bevare svingen og teknikken), vaflene i det lille klubbhuset og salt lakris. Noe jeg absolutt ikke savner er golfbaner som ikke faar gress foer uti juni og innendoers golf, og du kan ta det med ro: Den tiden jeg foer brukte innendoers til aa polere svingen gjoeres utendoers under off-season (deler av oktober, hele november og desember, samt januar). Da faar du ogsaa sett ballbanen og et ordentlig balltreff fra gress, uten slitte harde baller fra matte hjemme. Det er helt utrolig hvor kresen man blir naar man faar saa utrolig gode forhold hele aaret, og du bor paa fine hoteller og sett litt av det de ulike statene har aa by paa, mens hjemme faar man som regel sett de samme banene hver helg. Lakris er noe jeg sanver dypt, siden de ikke har salt lakris her, til min store skuffelse. Familien snakker jeg med via Skype og Facebook, saa naar jeg foeler at jeg vil snakke med noen saa kan jeg alltids ringe.

 

Alt i alt er jeg straalende fornoeyd med TCU i Fort Worth, Texas. Frem til denne uken har det vaert helt kanonvaer med shorts og t-skjorte mens jeg har trent mye teknikk og putting. Igjen: Alt er tilrettelagt for den som vil bli god, og jo mer tid du bruker paa aa bli god, desto mer hjelp og stoette faar du av dine trenere og coacher.

 

Mvh

Rachel Raastad